Etiopias største folkegruppe, oromerne, blir utsatt for systematisk forfølgelse og diskriminering. De siste fire årene har landets sikkerhetsstyrker arrestert minst 5000 oromere, hevder Amnesty International i en ny rapport. - Meget alvorlige påstander, sier statssekretær Bård Glad Pedersen.
Politiet slår ned på en protest ved universitetet i
Dira-Dawa. Bildet er fra Amnesty-rapporten.
Oromiske etiopiere i London protesterer mot massearrestasjoner og drap etter at sikkerhetsstyrker åpnet ild mot studentaksjoner i flere byer. Hendelsene skjedde i perioden april-juni 2014. Antall drepte oppgitt i mediene varierer mellom ni og 70. Foto: NTB-Scanpix/Demotix/J.Armstead
Oromerne utgjør om lag 34 prosent av landets befolkning på 97 millioner mennesker og er landets største folkegruppe.
Rapporten beskriver omfattende undertrykkelse og enkeltskjebner.
- En student fortalte Amnesty at han ble arrestert og torturert etter at han – i forbindelse med en konkurranse - hadde laget en idéskisse til et næringslivsprosjekt. Påstanden fra politiet var at skissen var politisk motivert.
- En sanger fortalte at han ble arrestert, torturert og tvunget til bare å synge sanger som inneholdt ros av myndighetene.
- En skolejente fortalte hvordan hun ble arrestert fordi hun nektet å avgi falsk forklaring mot en annen person.
Bajonett i øyet
- En tidligere lærer viste fram merker etter slag og skader som gjorde at han ble blind på ett øye. Skadene var forårsaket av en bajonett politiet benyttet. Det skjedde etter at læreren hadde nektet å følge ordre om å undervise elevene i propaganda om regjeringspartiets framskritt.
- En ung jente fortalte hvordan hun, over tid, mistet begge foreldrene og fire brødre som følge av dødsfall under arrestasjon, fengsling eller «forsvinning». Som 16-åring endte hun opp som enslig forsørger for to mindre søsken.
Siden 2011 har myndighetene nektet Amnesty International å reise inn i Etiopia. Menneskerettighetsorganisasjonen har derfor samlet inn sitt materiale gjennom intervjuer med flyktninger i utlandet, samt e-post- og telefonsamtaler med oromere inne i landet. Mesteparten av materialet stammer fra samtaler med 176 oromere i fire ulike flyktningleirer; to leirer i Kenya, én i Somaliland og én i Uganda. Til sammen er det innhentet 240 beretninger fra oromere.
«Dusinvis av døde»
Rapporten, som ble utgitt i oktober, omtaler også demonstrasjoner i Oromia i april – mai 2014. Oromiske studenter sto i spissen for protestaksjonene, som var rettet mot myndighetenes såkalte «Integrerte masterplan». Planen tok sikte på å utvide hovedstaden Addis Abeba, inn på oromisk territorium, til fortrengsel for områdets bønder.
«Sikkerhetsstyrker, bestående av både statlig politi og militære spesialstyrker besvarte protestene med unødvendig og overdreven maktbruk. Flere steder brukte de ekte ammunisjon mot fredelige demonstranter, og de julte opp hundrevis av fredelige demonstranter og skuelystne. Dette førte til dusinvis av døde og et stort antall skadde. I kjølvannet av protestaksjonene ble tusener av mennesker arrestert», skriver Amnesty i sin rapport.
Minst 11 ble drept, rapporterte BBC 2. mai i år, mens protestaksjonene ennå pågikk. Andre medier og lokale oromiske organisasjoner rapporterte om enda høyere tapstall, opp mot 70. Myndighetene bekreftet at ni personer var drept.
Et mønster
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen er det ikke første gang det skjer slike hendelser i Oromia. Snarere inngår hendelsene i «et langt mønster av undertrykkelse». Sikkerhetsstyrkenes maktbruk skjer noen ganger «forebyggende» og ofte brutalt, selv når det er snakk om «tilløp» til opposisjonelle holdninger, skriver Amnesty.
Sikkerhetsstyrkene sto bak massearrestasjoner også i 2012-13. Årsaken den gang var at landets muslimer gjennomførte protestaksjoner mot myndighetenes påståtte innblanding i islamske saker.
Amnesty konkluderer at det foregår omfattende og systematiske overgrep mot menneskerettighetene i Oromia. Blant disse er vilkårlige arrestasjoner, begrensninger for ytringsfrihet, meninger og organisasjonsrett, arrestasjoner uten siktelse, innsattes manglende muligheter for kontakt med omverdenen og annen manglende overholdelse av regelverket, tvungne «forsvinninger», utenomrettslige henrettelser, tortur og annen form for mishandling.
Flertallet av de arresterte er blitt beskyldt for å tilhøre frigjøringsbevegelsen Oromo Liberation Front som ble startet i 1973.
Nytteløst å klage
En rekke ulike regionale og statlige aktører deltar i overgrepene; administrative embetsmenn, lokalt politi, statlig politi, lokal milits, statlige militære og landets etterretningstjenester. Disse organene samarbeider. Ofrene omfatter både faktiske opposisjonelle i Oromia og folk som er mistenkt for å være opposisjonelle.
Ofre for overgrep og pårørende til ofre har gjentatte ganger forklart Amnesty at det var nytteløst å klage på overgrep eller å anmelde saker i rettssystemet. I de tilfellene de hadde prøvd på dette ble de nektet informasjon om sine slektningers skjebne, de ble selv utsatt for mistanke eller de ble arrestert. Så langt Amnesty har kunnet sjekke, har det ikke skjedd etterforskning i noen tilfeller der ofre har påpekt unødvendig eller overdreven maktbruk. Tilsvarende har det heller ikke skjedd etterforskning av påstander av tortur som er blitt framsatt i rettssaker.
I et svar til Amnesty skriver det statlige Oromia Justice Bureau at funnene var «langt fra sannheten». «Ikke en eneste person har vært - og vil heller ikke bli - utsatt for noen form for trakassering, arrestasjon eller fengsling eller tortur for å benytte seg av ytrings- eller meningsfrihet.»
UD: - Meget alvorlige påstander
- Norge ser meget alvorlig på påstander om brudd på menneskerettighetene i Etiopia, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Bård Glad Pedersen.
Han forventer at rapporten følges opp både av etiopiske myndigheter og det internasjonale samfunnet. På Norges vegne lover Glad Pedersen «å følge opp tematikken» med Etiopia.
- Tematikken som tas opp i rapporten er ikke ny. Politiske spenninger mellom myndighetene og grupperinger med tilknytning eller antatt tilknytning til det opposisjonspartiet OLF har vært kjent i mange år, sier han.
- Vil Norge ta opp saken med etiopiske myndigheter?
- Norge har et godt og bredt samarbeid med Etiopia. Menneskerettigheter er en viktig del av den politiske dialogen og vi vil følge opp tematikken i vår løpende kontakt med myndighetene, sier Glad Pedersen.
Han viser til at Norge blant annet støtter menneskerettighetsopplæring for politi og fengselsansatte.
- Amnestys rapport viser viktigheten av dette arbeidet, både på det føderale og lokale plan, sier han.
Selv om Etiopia har vært et omstridt land på grunn av menneskerettighetsbrudd gjennom mange år, har Høyre/Frp-regjeringen nylig valgt ut Etiopia som ett av tolv «fokusland» for norsk bistand. Tidligere leder av Stortingets utenrikskomité, nåværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), er blant de som tidligere har gitt uttrykk for at Norge burde redusere sitt samarbeid med landet.
No comments:
Post a Comment